Informasjon

Minnestein for hund

Minnestein for hund


We are searching data for your request:

Forums and discussions:
Manuals and reference books:
Data from registers:
Wait the end of the search in all databases.
Upon completion, a link will appear to access the found materials.

Minnestein for hunden Jack med gravene til hans eier og beste venn på St. Patricks kirkegård i New York. Se hele bildeteksten DNnfo/Jeanmarie Evelly

PORT ST. LUCIE — Da han døde i 2006, kunne ikke Jack komme inn i himmelen. Han var for opptatt med å bjeffe, en bjeffing som eieren hans alltid hadde syntes var for høy og alltid prøvde å dempe.

«Jeg beklager at jeg holdt ham inne,» sa hun. "Han var den lykkeligste hunden i verden. Han bare bjeffet så mye."

Men denne gangen kom Jack inn i himmelen. Han vil være der for alltid nå.

Det er i hvert fall det familien hans tror. Og det ser ut til å ha vært en ganske flott hund.

Jack var en blanding av labrador og tysk hyrde. Eierne hans, Paul og Elizabeth DeLaCorte, bodde i et byhus med ett soverom sammen med sønnen Matthew, hans kone Julie og datteren Megan på 2465 E. Mn St. i hjertet av St. Lucie County.

Paul DeLaCorte, en 40 år gammel grafiker, ville utsette å gå på jobb for å tilbringe tid med sin kone, som også er hans beste venn. Jack var hans faste følgesvenn.

De ville gå turer gjennom samfunnet deres. Jack ville ligge ved føttene deres og se opp på dem.

"Han var så tålmodig med oss," Elizabeth DeLaCorte sd. "Han ville bare ligge der og se på oss."

Jack så ut til å være en pen hund, selv om han bjeffet hele tiden. Foreldrene til Elizabeth DeLaCorte besøkte og ba henne om å skaffe ham en snute slik at han ville være mer mild.

"Men han bjeffet enda verre," sa hun.

Så høsten 2005 kjøpte paret en ny schæfer. Han het Charlie.

Det er bare et bilde av Jack og Charlie, men det er et som vil forbli en skatt i parets hjerter for alltid.

De gikk ut og gikk den ettermiddagen og så to menn, kanskje 6 til 8 fot høye, krangler med en mann som hadde på seg en svart skjorte og brune bukser. Mannens svarte skjorte var av.

Jack bjeffet.

Mannen, som viste seg å være DeLaCortes' utleier, kom bort og fortalte paret at husleien deres var forfalt.

Han ba dem komme inn på kontoret hans i en uke.

Jack var glad for å gå inn. Det samme var Elizabeth DeLaCorte. Hun kunne ikke tenke seg å forlate ham.

Men det var en kamp, ​​hun sd, da paret bestemte seg for å forlate hjemmet sitt.

Paul DeLaCorte fikk jobb ved Fort Pierce State College. De hadde ikke nok plass til å forlate hunden.

De bestemte seg for å la sønnen og datteren være hjemme for å pakke eiendelene sine og deretter ta Jack med til sitt nye hjem.

Jack var mye hund.

"Han var større enn oss," Elizabeth DeLaCorte sd. "Han var sannsynligvis 10 pund tyngre. Og han var alltid så glad for å se oss. Du kunne bare se ham hoppe på oss, løpe og bjeffe."

Paret lastet opp bilen og kjørte deretter til rporten. Paul DeLaCorte holdt Jack på baksetet.

Da de kom til rporten, la Elizabeth DeLaCorte merke til en rportansatt i en lysebrun uniform.

Det var et følelsesladet øyeblikk. Jack skulle være på et fly og et nytt hjem.

"Han var en virkelig del av familien vår," sa hun. "Jeg kunne se at han ble nervøs. Han var som en baby. Han ville bare ikke være på et fly."

Paret måtte bære bagasjen, og deretter måtte DeLaCortes bære hunden.

DeLaCortes sjekket hunden inn på flyet. Jack kunne knapt stå og han hadde vanskelig for å puste.

Men de trodde de skulle få noen timer på flyet, og så skulle de komme hjem til ham igjen.

Men det tok Jack noen timer å slappe av. Han var for spent. Og så begynte det.

"Det var ikke engang så høyt først," Elizabeth DeLaCorte sd. "Han bare fortsatte å bjeffe. Jeg vil si at det sannsynligvis var som et dypt brøl."

Han bjeffet i en time.

"Vi visste ikke at det var han som bjeffet," sa hun. "Det var mer som om han skrek."

Det hørtes ikke ut som noen av de andre bjeffingene som Jack og paret hadde hørt før. Det hørtes ut som en hund som ble torturert.

De ba flyvertinnen om å stoppe flyet.

"Vi hadde mange ting å gjøre da vi kom til Miami," Paul DeLaCorte sd. "Vi måtte gå til en veterinær og få et sertifikat som sa at vi ikke kunne fly med hund. Vi måtte til en internatkennel."

De kunne ikke gå av flyet før de fikk sertifikatet, som tok omtrent en uke å få.

Når de fikk dokumentene sine, hentet de hunden sin.

"Vi følte oss veldig heldige," Paul DeLaCorte sd. "Vi var et par personer som gikk av flyet. Men de var bare et par personer som gikk av flyet."

De var på rporten i Miami. Men de visste ikke hva de skulle gjøre. De hadde ingen steder å gå.

De hadde sertifikatet og de hadde Jack.

Så ble det stille.

"Vi bare satt der og visste ikke hva vi skulle gjøre," Paul DeLaCorte sd. "Vi bare satt der. Vi visste ikke hva som kom til å skje."

En mann med et skilt med et bilde av Jack og en $20-seddel begynte å gå forbi.

"Jeg tror vi begge var i sjokk," Paul DeLaCorte sd. "Jack så på meg. Jeg så på ham. Vi tenkte


Se videoen: Spitfire IX PL258 med norsk krigshistorie: et flyvende minnesmerke (Juni 2022).


Kommentarer:

  1. Kajilabar

    Du har truffet stedet. Det er noe i dette, og jeg synes dette er en god idé. Jeg er enig med deg.

  2. Tezuru

    Jeg vurderer at du ikke har rett. Skriv til meg i PM.

  3. Tiernan

    These are for!

  4. Buinton

    This situation is familiar to me. Is ready to help.

  5. Jody

    Etter min mening er dette relevant, jeg vil delta i diskusjonen. Jeg vet at vi sammen sammen kan komme til riktig svar.

  6. Zulkidal

    Yes, it’s not so bad. Selv om .......

  7. Waldo

    I det er noe også ideen utmerket, jeg støtter.

  8. Valentino

    I risk to seem the layman, but nevertheless I will ask, whence it and who in general has written?



Skrive en melding

Video, Sitemap-Video, Sitemap-Videos