Informasjon

Hunder i nattens mulm og mørke

Hunder i nattens mulm og mørke


We are searching data for your request:

Forums and discussions:
Manuals and reference books:
Data from registers:
Wait the end of the search in all databases.
Upon completion, a link will appear to access the found materials.

Hunder i nattens mulm og mørke: en fortelling om jakten og drapet

av Richard Clementson 13. mai 2017

Hunden min har akkurat begynt å knurre. Han har akkurat blitt vekket av en liten lyd i buskene. Han sover fortsatt. Hvis støyen ikke gjentas, kan han legge seg tilbake for å sove.

Jeg håper hunden min ikke er i for mye pn. Jeg håper han ikke lider. Jeg håper han ikke dør. Jeg håper han bare reiser seg for å pisse og vil sove igjen.

Han er blitt skutt.

Det virker som en drøm. Pn, virkeligheten. Skrekken. Tristheten. Sjokket. Sinne. Vantroen.

Hvis du er i Australia og dette har skjedd med deg, vennligst les videre.

Det er omtrent fem år siden jeg skjøt hunden min første gang. Fem år. Jeg har ikke hørt fra henne ennå.

Da vi gikk inn i bushen sammen var jeg i 30-årene, hun var ti år gammel. Jeg hadde tatt henne med meg til stranden siden hun var seks måneder gammel og vi var et team. Jeg ble mer selvsikker for hver tur. Om kveldene skaffet jeg henne en fisk. Hun var en stor hund. Familien min ertet meg alltid med at hvis hun fikk en hai som var over en meter lang, ville hun spise hele greia. Jeg husker at de sa hvordan det ville være en god vei å gå. Det er derfor jeg ville gå til stranden og hente en stor fisk. Ikke fordi det var mitt eneste alternativ, men fordi hun likte fisk. Jeg hadde med meg stang og la ofte inn litt bt slik at hun kunne fange fisken. Noen ganger tok hun dem.

Jeg hadde nettopp kjøpt henne fra pundet. Jeg kunne ikke tro det. Jeg kunne ikke tro at jeg hadde en hund i utgangspunktet.

Jeg jobbet på en restaurant på den tiden, den jeg jobber i nå. Den som har det store bildet av Jesus på veggen. Den der folk er kledd i hvitt og serverer deg mat som smaker godt. Den der jeg jobber fordi jeg var blakk. Faren min hadde gitt meg tusen dollar å bruke, og jeg bestemte meg for at jeg skulle kjøpe meg en hund. Jeg brukte mesteparten av pengene på henne, men det var verdt det. Problemet var at hun var en redning. Hun var en ung, spaniel-cross, hunn. Hun var veldig, veldig tynn. Det var en veldig vanskelig avgjørelse å ta. Jeg kunne ikke la henne gå ut i varmen på dagen fordi hun egentlig ikke kunne være ute. Jeg hadde ikke et hus for henne å bo i, men jeg var i stand til å hjelpe henne, så jeg bestemte meg for å skaffe henne en jobb på restauranten min. Hun var veldig vennlig. Hun likte barn. Hun virket glad. Jeg vet ikke om hun faktisk spiste noe av maten, men hun virket glad. Jeg ga henne en jobb og begynte å ta henne med meg til stranden. Hun gikk ved siden av meg, noen ganger litt lenger enn det, noen ganger litt nærmere. Hun ville løpe foran meg hvis hun så noe i bushen. Hun satt og stirret på fugler og havet og meg.

Vi dro til stranden ved en merkelig anledning. Hun elsket det. Hun løp rundt i brenningene, hun bjeffet på haier, hun bjeffet på sel. Hun var en veldig glad hund. Hun så ut til å like å være der. Hun ville til og med svømme ut på havet til tider hvis hun så sel. Hun så ut til å være glad.

På vår siste tur til stranden bestemte jeg meg for å ta en kø for henne. Problemet var at hun ikke var flink til å fange fisk. Jeg brukte et kastenett og en dupp på enden av snøret for å lokke fisken til å komme opp. Jeg brukte samme garn som jeg bruker til å fange min egen fisk.

Jeg fisket og garnet bare slepte i vannet og jeg kastet inn dupp. Hunden min kom for å sjekke hva jeg gjorde. Jeg tror hun bare ville være sikker på at jeg faktisk gjorde noe. Jeg ville ha ligget på ryggen hvis jeg ikke hadde fisket. Jeg hadde bare et øyeblikk hvor jeg stoppet det jeg gjorde og så på henne. Jeg trodde hun skulle bjeffe på meg, men hun begynte akkurat å bjeffe på en fugl på et tre i nærheten.

Jeg hadde fisket en stund. Jeg hadde kastet ut mot stranden og jeg hadde kastet inn litt bt for at hun skulle spise. Hun hadde jaget bt i bølgene og kastet kroppen hennes i bølgene. Jeg hadde ikke engang hørt skuddet. Hun hadde kommet seg til land.

Skuddet var høyt. Jeg kjente det i ørene. Jeg kjente det i brystet.

Jeg hadde sett fuglen. Jeg hadde sett nettet, jeg hadde sett henne og det var bare et øyeblikk av vantro.

Jeg hadde ikke tenkt å tro det. Jeg kunne ikke tro det. Det var bare en av de tankene du har som du rett og slett ikke tror på. Det var bare noe jeg trodde jeg innbilte meg. Jeg trodde jeg skulle våkne fra dette marerittet.

Jeg reiste meg og prøvde å bevege meg bort. Jeg skulle løpe tilbake til bilen. Hunden min ble skutt. Jeg skulle få hjelp. Hun var i sjøen. Jeg skulle få hjelp


Se videoen: Nattens dype mørke (Juni 2022).


Kommentarer:

  1. Malaktilar

    I think, that you are not right. Jeg er trygg. Skriv til meg i PM.

  2. Kyrell

    Etter min mening et veldig interessant tema. Jeg foreslår at du diskuterer dette her eller på PM.

  3. Tygogrel

    Jeg bekrefter. Jeg blir med på alle de ovennevnte. We can talk about this topic.

  4. Tom

    Many thanks for the help in this matter.



Skrive en melding

Video, Sitemap-Video, Sitemap-Videos